Viltloven

Lov om jakt og fangst av vilt. Grunnlaget for all jaktlovgivning i Norge.

Viltloven (lov om jakt og fangst av vilt) er grunnlaget for all jaktregulering i Norge. Loven ble vedtatt i 1981 og regulerer hvem som kan jakte, hva som kan jaktes, og hvordan jakt skal foregå.

Hovedprinsippet er at alt vilt er fredet med mindre det er åpnet for jakt gjennom forskrift. Jakttidene må fastsettes aktivt for hver art. Arter uten fastsatt jakttid er totalfredet.

Loven fastslår at grunneieren har enerett til jakt og fangst på sin eiendom. Grunneieren kan leie ut jaktretten, men den kan ikke selges separat fra eiendommen.

Alle som jakter må ha bestått jegerprøven og betalt jegeravgiften. For storvilt (hjortevilt) kreves i tillegg fellingsløyve fra valdets grunneiere.

Viltloven fastsetter også regler om human jakt. Viltet skal ikke utsettes for unødige lidelser, og jegeren har plikt til ettersøk dersom det er grunn til å tro at et dyr er skadet.

Loven forvaltes av Landbruksdirektoratet (fra 2025, tidligere Miljødirektoratet), som fastsetter forskrifter om jakttider, jaktmåter og forvaltning. Rovvilt forvaltes fortsatt av Miljødirektoratet.