Ordliste
46 jaktbegreper forklart.
- Bestandsplan
- Flerårig plan for forvaltning av hjortevilt i et vald eller kommune. Fastsetter fellingsmål basert på bestandsdata og beitegrunnlag.
- Brunst
- Paringstiden for hjortevilt. Elg og hjort: september til oktober. Rådyr: juli til august. Dyra er mer aktive og mindre forsiktige.
- → lokkjakt
- CWD/Skrantesjuke
- Chronic Wasting Disease, en prionsykdom hos hjortedyr. Påvist i Norge i 2016 (villrein i Nordfjella). Følg prøvetakingsrutiner ved felling.
- Drev
- Én gjennomgang av et terrengområde under drivjakt. Et jaktlag gjennomfører gjerne 2 til 3 drev per dag.
- → drivjakt
- Driftsplan
- Plan for viltstell og jaktorganisering i et vald. Utarbeides av grunneierne i samarbeid med kommunen.
- Ettersøk
- Plikten til å spore og avlive skadet vilt etter skudd. Krever godkjent ettersøkshund for storvilt.
- → ettersok
- Ettersøksring
- Frivillig nettverk av hundeførere med godkjente ettersøkshunder som kan tilkalles ved behov.
- Fellingskvote
- Antall dyr av en art som er tillatt felt i et område per sesong. Fastsettes av kommune, villreinnemnd eller rovviltnemnd.
- Fellingsløyve
- Tillatelse til å felle et bestemt antall dyr. For hjortevilt tildeles løyver basert på bestandsplan og minsteareal.
- Fellingsprosent
- Andelen av tildelte fellingsløyver som faktisk blir brukt. Høy fellingsprosent tyder på god bestand og effektiv jakt.
- Fellingsrapport
- Obligatorisk rapportering etter felling av hjortevilt. Leveres til valdet eller kommunen med opplysninger om dyret.
- Gevircyklus
- Den årlige prosessen der hannhjort feller og gjenvokser geviret. Elg feller i januar til februar, hjort i mars til april.
- Godkjent ettersøkshund
- Hund som har bestått praktisk prøve i ettersøk og er registrert i Jegerregisteret. Påkrevd ved all storviltjakt.
- GPS-halsbånd
- Elektronisk sporingsenhet på jakthund. Gir sanntidsposisjon via håndholdt mottaker. Garmin og Tracker er vanligst i Norge.
- Hjorteviltregion
- Geografisk inndeling for forvaltning av hjortevilt. Norge er delt i regioner med egne bestandsmål.
- Innmark
- Dyrket mark, hager og gårdstun. Normalt forbudt å jakte på innmark uten grunneiers spesielle tillatelse.
- Jaktfelt
- Avgrenset område innenfor et vald der jakt utøves. Valdet kan bestå av flere jaktfelt.
- Jaktkoie
- Enkel hytte brukt som base under jakt. Ofte plassert i terrenget nær jaktfeltet.
- Jaktlag
- Gruppe jegere som jakter sammen, typisk under storviltjakt med drivjakt. Ledes av en jaktleder.
- Jaktleder
- Ansvarlig for gjennomføring og sikkerhet under jakt. Bestemmer poster, skytesektorer og kommunikasjon. Lovpålagt ved storviltjakt i lag.
- Jegeravgift
- Årlig avgift alle jegere må betale for å utøve jakt. Betales til staten og gir rett til å jakte i hele Norge. Koster ca. 300 kr per sesong.
- Jegerprøven
- Obligatorisk kurs og eksamen for å få rett til å jakte i Norge. Består av teori og skyteprøve.
- → jegerproven
- Jegerregisteret
- Nasjonalt register over alle jegere i Norge. Administreres av Statistisk sentralbyrå (SSB).
- Kalvingsperiode
- Perioden da hunndyr føder kalver. For elg og hjort er dette mai til juni. Forstyrrelse skal unngås.
- Klikktabell
- Tabell som viser korreksjon for kuledropp ved ulike avstander. Brukes til å stille inn kikkertsikte.
- → vapen
- Kulevegg
- Skytebane-element som fanger kuler. Brukes også om den naturlige bakgrunnen bak målet under jakt. Vit alltid hva som er bak målet.
- Lisensjakt
- Kvoteregulert jakt på rovvilt (gaupe, jerv, ulv, bjørn). Kvoten fastsettes av rovviltnemnda.
- → gaupejakt
- Lokkedyr/Decoys
- Kunstige fuglefigurer brukt for å lokke levende fugler innenfor skuddhold. Vanlig ved gåse- og andejakt.
- → gasejakt
- Minsteareal
- Minste areal som gir rett til fellingsløyve for hjortevilt. Varierer per kommune og art. For elg typisk 3000 til 20 000 dekar.
- PMR-radio
- Personlig mobilradio for kommunikasjon under jakt. Lisensfritt, rekkevidde 1 til 5 km avhengig av terreng.
- Post
- Stedet der en jeger plasserer seg under drivjakt for å avvente vilt. Velges basert på trekkveger og terreng.
- → posteringsjakt
- Schweisshund
- Samlebetegnelse for hunderaser trent for blodsporing/ettersøk. Bayersk viltsporhund og hannoveransk schweisshund er vanligst.
- → ettersok
- Skytesektor
- Avgrenset område der en postjeger har lov til å skyte under drivjakt. Avtales før drevet starter for å unngå farlige situasjoner.
- Sporsnø
- Snø som gjør det mulig å se og følge dyrespor. Nyttig for gaupejakt, revejakt og bestandsregistrering.
- Statsallmenning
- Statlig eid utmark der alle norske statsborgere har rett til jakt og fiske. Forvaltes av Statskog.
- Stille/Stå
- Når en løshund holder viltet på stedet ved å bjeffe uten å jage videre. Tegn på en godt trent elghund.
- → jakt-med-loshund
- Takseringsresultat
- Resultat av systematisk telling av vilt, f.eks. rypetaksering. Brukes til å fastsette kvoter og vurdere bestandsstørrelse.
- Trekkrute/Trekkveg
- Fast rute som hjortevilt bruker mellom beite- og hvileområder. Nyttig å kjenne for posteringsjakt.
- → posteringsjakt
- Utmark
- All grunn som ikke er innmark. Mesteparten av norsk jakt foregår i utmark.
- Vald
- Avgrenset jaktareal godkjent for jakt på en eller flere arter. Kan bestå av flere grunneieres eiendommer.
- Villreinnemnd
- Forvaltningsorgan for villrein i hvert villreinområde. Fastsetter kvoter og jakttider.
- Viltforvaltning
- Systematisk forvaltning av viltstammer gjennom jakt, fredning, biotopforbedring og overvåking.
- Viltkamera
- Kamera med bevegelsessensor som tar bilder eller video av vilt. Brukes til bestandsovervåking og jaktplanlegging.
- Vitale organer
- Hjerte og lunger. Skudd i vitale organer gir rask og human avliving. Alltid siktemålet ved jakt.
- Våpentillatelse
- Politiets tillatelse til å erverve og eie skytevåpen. Søkes hos lokalt politidistrikt. Krever dokumentert behov og vandelssjekk.