Ettersøkshund

Krav til godkjent ettersøkshund, schweissprøve og bruk av hund i ettersøksarbeid.

En godkjent ettersøkshund er en hund som har bestått en offisiell schweissprøve og dermed er dokumentert egnet til å følge blodspor fra skadet vilt. Godkjent ettersøkshund er påkrevd ved storviltjakt i de fleste skandinaviske land.

Schweissprøven tester hundens evne til å følge et kunstig blodspor lagt flere timer tidligere. Sporet er typisk 500 til 1000 meter langt og inneholder svinger og forstyrrende elementer. Hunden skal følge sporet konsentrert og finne viltdelen (skinnlagt del) i enden.

Flere raser brukes som ettersøkshunder. De mest spesialiserte er bayersk viltsporhund og hannoveransk schweisshund, som er avlet spesifikt for dette arbeidet. Men også vorsteh, labrador, drever, blodhund og mange andre raser kan bestå schweissprøve og godkjennes.

Kravet til godkjent ettersøkshund varierer mellom land. I Norge skal alle jaktlag på storvilt ha tilgang til godkjent ettersøkshund. I Sverige er kravet tilsvarende strengt. Finland og Danmark har egne regelverk.

Trening av ettersøkshund starter gjerne som valp. Du legger korte blodspor (med innkjøpt blod fra slakteri) og lar valpen følge sporet til en belønning. Gradvis økes lengden, alderen på sporet og kompleksiteten. De fleste hunder er klare for schweissprøve ved ett til to års alder.

Ettersøksringer er organiserte grupper av godkjente ettersøksekvipasjer (hund og fører) som har vaktordning i et geografisk område. Når en jeger trenger hjelp med ettersøk, ringer han ettersøksringen og får tildelt en ekvipasje.

Samarbeidet mellom jeger og hundefører er viktig. Jegeren skal gi hundeføreren all tilgjengelig informasjon: tidspunkt, antatt treffpunkt, funn på skuddplassen, dyrets oppførsel etter skuddet. Jo bedre informasjon, jo mer effektivt blir ettersøket.