Beverregulering

Felling og fangst av bever. Damregulering, fellemetoder og forvaltning.

Bever er en viktig art i norsk natur, men bestanden kan skape konflikter med infrastruktur og landbruk. Beverdammer kan forårsake oversvømmelser av veier, jernbane, skog og jordbruksmark, og regulering er derfor nødvendig i mange områder.

Beverregulering kan skje gjennom ordinær jakt (skyting) eller fangst. Jakttiden for bever varierer mellom land, men i Norge er den typisk fra 1. oktober til 30. april. Fangst med feller er tillatt i deler av denne perioden.

Feller for bever er primært slagfeller av Conibear-type i stor størrelse (220 eller større). Fellen plasseres under vann ved beverens faste passasjer, i dammåpninger eller ved inn- og utganger til hytta. Beveren svømmer gjennom fellen og avlives umiddelbart av slagmekanismen.

Plassering krever kunnskap om beverens atferd. Beveren følger faste ruter mellom hytta, matlageret og beiteområdene. Ved å studere spor, gnagespor på trær og ferdselsruter kan du finne de beste fellplassene.

Damregulering (å fjerne eller senke beverdammer) er et alternativ eller supplement til fangst. I noen tilfeller kan en rørløsning installeres gjennom dammen for å regulere vannstanden uten å fjerne beveren. Dette kalles gjerne «beverbedrager» og lar beveren bli mens skadevirkningene reduseres.

Beverens skinn og kjøtt har tradisjonelt hatt høy verdi. Skinnet brukes til pelsprodukter, og kjøttet er mørt og velsmakende. Bevergeil (castoreum) fra beverens kjertler har vært brukt i medisin og parfyme i hundrevis av år.

I Norge forvaltes beveren av kommunene, og det er kommunen som gir fellingstillatelse utover ordinær jakttid. Ved akutte skadesituasjoner kan det gis tillatelse til skadefelling utenfor jakttid.

Beverbestanden i Skandinavia er sunn og økende. God forvaltning gjennom jakt og fangst bidrar til å holde bestanden i balanse med omgivelsene.