Fellefangst: oversikt

Lovlig fellefangst i Skandinavia. Hvilke arter som kan fanges og generelle prinsipper.

Fellefangst er en gammel jaktform som fortsatt praktiseres aktivt i Skandinavia. Fangst med feller brukes primært for å regulere bestanden av smårovvilt og fremmede arter, og er et nyttig verktøy i viltforvaltningen.

De vanligste artene for fellefangst er mink, mår, røyskatt, grevling, rødrev og kråkefugl. Mink er en fremmed art (opprinnelig fra Nord-Amerika) som gjør stor skade på fuglebestander langs kysten og i vassdrag. Fangst av mink er derfor spesielt viktig fra et naturvernperspektiv.

For å drive fellefangst trenger du grunneiers tillatelse, gyldig jegeravgift og i mange land et eget fangstkurs. Regelverket varierer mellom Norge, Sverige, Finland og Danmark, og det er fangstmannens ansvar å kjenne reglene i sitt område.

Alle feller som brukes skal være godkjent av myndighetene. Kravet er at fellen avliver dyret raskt og humant, eller holder det i live uten unødig lidelse (burfeller). Fotsakser og andre feller som fanger dyret uten å avlive det umiddelbart (bortsett fra burfeller) er forbudt i de fleste skandinaviske land.

Fellefangst er sesongbasert. Jakttider for fangst følger stort sett de samme periodene som ordinær jakt, men det kan være egne regler. Vinteren er hovedsesongen for de fleste fangstarter.

Dyrevelferd står sentralt i moderne fellefangst. Forskning på fellers avlivningseffektivitet pågår, og myndighetene oppdaterer godkjenningslister basert på nye funn. AIHTS-avtalen (Agreement on International Humane Trapping Standards) setter internasjonale standarder som Skandinavia forholder seg til.

Fellefangst krever kunnskap om viltets atferd, sporlesing, felleplassering og tilsyn. Det er en krevende jaktform som gir fangstmannen nær kontakt med naturen gjennom hele vinterhalvåret.