Snarer

Rypesnarer og annen snarefangst. Historisk tradisjon og dagens regelverk.

Snarefangst har en tusenårig tradisjon i Skandinavia. Rypesnarer var en av de viktigste matressursene for folk i innlandet og fjellbygdene, og fangsten var en sentral del av vinterøkonomien helt fram til moderne tid.

En snare er en enkel løkke av tråd eller wire som strammes rundt dyret når det passerer. Tradisjonelle rypesnarer ble satt langs kjente trekkveger i bjørkeskogen, gjerne i gjerder av kvist som ledet rypa mot snarene.

I dag er snarefangst sterkt regulert. I Norge er rypesnarer tillatt i Nordland, Troms og Finnmark for personer med fast bosted i kommunen. Reglene er strenge: snarene skal være av godkjent type, settes på godkjent måte, og tilses daglig.

I Sverige er snarefangst av rype tillatt i visse deler av Norrland under tilsvarende strenge vilkår. Finland har egne regler. I Danmark er snarefangst i hovedsak forbudt.

Snarer for rev brukes i noen land under strenge vilkår. Snarene strammes rundt halsen og avliver reven. Kravene til plassering og tilsyn er strenge, og metoden er omdiskutert.

Kritikken mot snarefangst handler primært om dyrevelferd. Et dyr som fanges i en snare som ikke avliver umiddelbart, kan lide. Moderne krav til snaretype og tilsyn er ment å minimere dette, men diskusjonen pågår.

Historisk sett var snarefangst livsgrunnlag i fjellbygdene. Kunnskapen om fangstplasser, trekkveger og snaretyper ble overført gjennom generasjoner. Flere museer og kulturinstitusjoner arbeider med å dokumentere denne tradisjonen.

Ønsker du å prøve snarefangst, er det avgjørende å sette deg grundig inn i regelverket for det aktuelle landet og området. Ulovlig snarefangst straffes hardt.