Gordonsetter

Stående fuglehund av skotsk opprinnelse. Sort og tan, kraftigere enn engelsk setter.

Gordonsetter er den tyngste og mest kraftfulle av setterrasene. Den ble utviklet i Skottland på 1800-tallet av hertugen av Gordon, og skiller seg fra engelsk og irsk setter med sin svarte pels med tan-avtegn (brune markeringer).

Som stående hund jobber gordonsetteren på samme måte som andre settere: den søker terrenget, finner fugl med nesen og stanser i stand. Det som skiller den er et tettere, mer metodisk søk. Gordonsetteren dekker ikke like store arealer som engelsk setter, men er grundigere og mister sjelden fugl.

Den egenskapen gjør gordonsetteren spesielt godt egnet for skogsfugljakt. I tett skogsterreng der et vidt søk ikke er praktisk, er det tettere søket en fordel. Hunden holder kontakten med jegeren og jobber systematisk gjennom terrenget.

For rypejakt i fjellet fungerer gordonsetteren godt, men den er ikke like rask som engelsk setter i åpent terreng. Mange jegere som jakter både i skog og fjell velger gordon nettopp fordi den takler begge deler.

Temperamentet er rolig, lojalt og noe mer reservert enn de andre setterrasene. Gordonsetteren knytter seg sterkt til sin eier og kan være tilbakeholden overfor fremmede. Den er tålmodig og godt egnet som familiehund, men trenger daglig aktivitet.

Trening krever tålmodighet. Gordonsetteren modnes saktere enn mange andre fuglehunder og er gjerne ikke ferdig utviklet før tre til fire års alder. Positiv trening fungerer best. Rasen reagerer dårlig på hardhendt behandling.

Rasen har en trofast tilhengerskare i Skandinavia. Jaktprøver og utstillinger arrangeres jevnlig, og flere oppdrettere fokuserer spesifikt på jaktegenskaper.