Hannoveransk viltsporhund

Tyngre schweisshund for ettersøk av storvilt. Sterk og utholdende sporhund.

Hannoveransk viltsporhund (hannoveransk schweisshund) er den eldste av de tyske schweisshundrasene. Den er tyngre og kraftigere enn den bayerske varianten, og ble opprinnelig utviklet for sporing av storvilt som hjort og villsvin i Tysklands store skoger.

Rasen er en rendyrket ettersøksspesialist. Nesen er enestående, og hunden kan følge blodspor som er over 24 timer gamle under vanskelige forhold. Den jobber sakte, grundig og systematisk, og gir ikke opp et spor lett.

Den hannoveranske viltsporhunden brukes i Skandinavia primært til ettersøk etter elg og hjort. Den tyngre kroppsbygningen gir utholdenhet på lange spor i tungt terreng, men gjør den noe tregere enn den bayerske rasen i bratt fjellterreng.

Trening av ettersøkshund er et langsiktig prosjekt. Grunnlaget legges med sportrening på kunstige blodspor av økende vanskelighetsgrad. Valpen lærer å følge bloddråpene med lav nese, og belønnes når den finner viltdelen i enden av sporet. Gradvis økes sporets lengde, alder og kompleksitet.

Temperamentet er rolig og stabilt, men med sterk vilje. Rasen er ikke en typisk familiehund. Den krever en aktiv eier med jaktinteresse. Uten meningsfullt arbeid kan den bli destruktiv.

Schweissprøven er det formelle kravet for godkjenning som ettersøkshund. Prøven varierer noe mellom land, men tester alltid hundens evne til å følge et gammelt blodspor over en bestemt distanse. Hundens oppførsel og samarbeid med føreren vurderes også.

Mange ettersøksringer i Norge og Sverige bruker hannoveransk viltsporhund som sin primære rase. Ettersøk er lovpålagt ved storviltjakt i de fleste skandinaviske land, og behovet for dyktige ettersøksekvipasjer er stort.