Verdiskaping på hjortevilt: Kan jaktutleie bli et levebrød?
Mange grunneiere sitter på terreng med hjortevilt uten å vite hva det er verdt. Eller verre: de tror det er for komplisert å gjøre noe med det. Det trenger det ikke å være.
Viltseminaret på Voss 6.–7. februar tar opp verdiskaping på hjortevilt, og det passer godt. For mens hjortestammene i Vestland har vokst seg store, er det fortsatt mange som lar muligheten ligge.
Du trenger ikke gjøre alt selv
Den vanligste misforståelsen om jaktutleie er at det krever en stor operasjon. At du må bygge hytte, tilby guiding, ordne slakteplass og bli halvveis turistbedrift. Noen gjør det, og gjør det bra. Men det er ikke nødvendig for å komme i gang.
I sin enkleste form handler jaktutleie om å gi tilgang til terrenget ditt. Du har arealet, jegere vil jakte. Avtalen kan være så enkel som en kontrakt, en pris og en kort innføring i terrenget. Mange grunneiere starter akkurat der, og utvider gradvis etter hva som passer.
Det viktigste er at du ikke lar det perfekte bli det godes fiende. Et terreng trenger ikke å være optimalt tilrettelagt for å ha verdi. Jegere leter aktivt etter nye områder, og de fleste forventer ikke hotellstandard.
Hva kan du forvente?
Inntekten varierer med størrelse, beliggenhet og hva du tilbyr. Noen leier ut for noen tusen kroner per jeger per sesong. Andre som har drevet en stund og bygget seg opp, kan hente betydelig mer.
Poenget er at dette er en inntekt fra en ressurs du allerede har. Hjorten er der uansett. Spørsmålet er bare om du vil la noen andre høste av den, mot betaling.
For mange grunneiere er det også en forvaltningsgevinst. Kontrollert uttak gjennom utleie gir bedre oversikt over stammen. Du bestemmer kvotene, og jegerne gjør jobben. Det er god forvaltning og en grei ekstrainntekt på en gang.
Viltkjøtt: En ressurs som er større enn vi tror
Norsk hjortekjøtt er et fantastisk råvareprodukt. Viltlevende dyr som har beitet fritt i norsk natur, med en kjøttkvalitet restauranter betaler godt for. Likevel ender mesteparten av hjortekjøttet opp i private frysere.
For at viltkjøtt-markedet skal vokse, trengs det sporbarhet, kvalitetssikring og nok volum til at dagligvarehandelen tar det på alvor. Det er her initiativ som Hjorteklynga SA kommer inn. Samvirkemodellen samler grunneiere, jegere og lokale matprodusenter for å bygge en verdikjede fra felt til fat.
Selv om du som grunneier ikke nødvendigvis tenker på kjøttsalg, er utviklingen relevant. Sterkere etterspørsel etter norsk viltkjøtt betyr mer verdi i hvert dyr som felles, og det gjør terrenget ditt mer attraktivt for jegere som vil ha kvalitetsjakt.
Beiteskade: Den andre siden av mynten
Parallelt med verdiskaping-diskusjonen er det en pågående debatt om beiteskader. Hjorten gjør betydelig skade på innmark og skog i deler av Vestland. For bønder som ser avlingene forsvinne er det frustrerende, og erstatningsordningene oppleves ofte som utilstrekkelige.